Gener og idrett

Gener i forhold til idrett og trening

 

Trening, gener og kost er «hot»! Trenden er at unge mennesker i dag begynner å orientere seg mer om gode råvarer og å lage mat fra bunnen av. Noe som etter vår oppfatning er en nødvendighet hvis du skal trene hardt. Vi har i mange år forundret oss over hvor forferdelig dårlig oppfølging ellers flott idrettsungdom får når det dreier seg om når kosthold og trening skal kombineres. Det hjelper lite å «piske et slitent øk» for å få det til å prestere bedre? (Og dette gjelder treningsglade i alle aldre!) Vi tror de færreste idrettsledere har god nok greie på kroppens fysiologi og biokjemi. Det som er verre er at ikke trenere og det medisinske støtteapparatet har det heller. Det er et klart faresignal når det norske langrennslandslaget reiser til et OL med flere tusen doser astmamedisin. Denne artikkelen skal ikke handle om dopingpreparater, men ha et fokus på hvilke tester en sunn idrettsjente/-gutt burde ta for å belyse hva akkurat den enkelte behøver av ernæring og tilskudd. Bruken av tilskudd har alltid vært kontroversiell, men det er det absolutt ingen grunn til at det burde være! For oss er det enkelt å forstå at en kropp som trener hardt kan ha et langt høyere forbruk av spesifikke stoffer enn en som bare ligger på en sofa og ser på TV. I dagens verden er innholdet av næringsstoffer i maten diskutabelt pga. ensidig dyrking (monokulturer), sprøytemidler som glyfosat og andre, hel- og halvfabrikata, ofte med høyt innhold av konserveringsmidler, fargestoffer og annen tvilsom kjemi.

I Norge, særlig i vinteridrettene hvor vi oppnår fantastiske resultater, er det nok ikke kunnskapen om trening og treningsmetoder det står på. Men har du lagt merke til at atletene går ned for telling hele tiden i influensaer og forkjølelser? At de får problemer med muskulatur, betennelser og overtrening, samt at allergier og astma florerer. Et annet viktig aspekt er alle «idrettsinvalidene». Dette spekteret er stort, og rommer både spiseforstyrrelser, osteoporose, ledd-problemer, overtrening, og rett og slett utbrenthet. Det er ikke alltid slik at du kan trene deg frisk. Etter mange år som behandlere, er vi ganske sikre på at størstedelen av disse problemene lett kunne vært unngått. Mange av ernæringssporene man har fulgt fra offisielt hold i Norge (med bl.a. mye karbohydrater, melk og korn*), er mildest talt utdaterte. Blodprøver kan være viktige for å sjekke blodsukker, kolesterol og vitaminer. Men for å sjekke mineralene er hårmineralanalyser etter vår oppfatning langt å foretrekke, og mineralene er byggesteiner i de aller fleste biokjemiske prosesser i kroppen din.

 

  • Se mer om dette i andre artikler i samme serie.

 

 

For alle allergikere/astmatikere er det helt nødvendig å finne ut hva man ikke tåler i den maten man spiser. Dette ordnes lett med en matintoleransetest. For mange kan det også være et stort poeng å ta en mikrobiomtest, hvor bakteriene i tarmen blir gentestet. Her er det i likhet med en hårmineralanalyse, snakk om å balansere noe i forhold til noe. Disse balansene forteller noe om mulig utvikling av sykdom og hvordan du skal holde deg frisk.

 

Når det gjelder gener er det en lang rekke gener en kan se på som er relatert til trening og idrett. Noen av disse genene kommer til å bli diskutert under gener som testes for fett og fettopptak, avgiftning og leverens funksjon, diabetes og blodsukker, inflammasjon /betennelse, matreaksjoner, vitaminopptak, metylering og oksidativt stress.

 

De genene vi vil nevne i denne artikkelen er interessante i forhold til aspekter om hva slags type trening som er best for akkurat deg. Visste du for eksempel at et gen som INSIG2 kan fortelle deg om hvor mye styrketrening du egentlig har godt av, og at en svak variant av samme gen faktisk kan medføre at du lettere legger på deg i stedet for å bygge muskelmasse? Det vil med andre ord si at noen kan ligge i et studio å «pumpe jern», mens andre har mye bedre av en god tur i skogen med eller uten ski. Har du en svak variant av dette genet, kan det være en større fordel å drive med cross-fit trening med lette vekter, som et alternativ til styrketrening. Effekten av dette er rapportert å gjelde for menn, men ikke i like stor grad for kvinner.

Det kan også være viktig å vite om hard-trening kan gå ut over skjelettet.  2 gener, COL1A1 og VDR, har 2 varianter som koder for både benstyrke og bentetthet. Den siste er særlig viktig der hvor det er fare for benskjørhet i nedre del av ryggen/brist i ryggvirvler, hofter og lårhals. COL1A1 disponerer for god produksjon av type 1 Collagen, normal knokkelstyrke og mineraltetthet. Ved en svak variant her, er det viktig å stimulere egenproduksjonen av collagen eller gi tilskudd. Å koke kraft har alltid vært en god idé! Variantene av VDR genet har også med mineraltetthet i knoklene å gjøre. Hvis man har en svak variant her, er både trening og tilskudd helt nødvendig. En svak variant betyr IKKE at man har redusert bentetthet, men trening for personer over 30, og bentetthetsmålinger for kvinner over 40 og menn over 50, er en god idé. Sjekk mineralstatus ved hjelp av en hårmineralanalyse.

Noen gener er også relativt spesifikke for om du egner deg til «raske» idretter (sprint), eller om du er den mer seige og utholdende typen. Dette avgjør om det er lurt å satse på å bli god på 100 m, eller om du er mer egnet for maraton. Det betyr ikke at du ikke kan bli god på det ene eller det andre, men at du har større forutsetning for å lykkes med den idretten du velger. En miks av flere gener på gentesten under overskriften «sprint or endurance» (sprint og utholdenhet), sier noe om forskjellige muskelfibertyper. Noe som igjen gjør deg egnet til å drive mye, og forskjellig fysisk aktivitet. Altså alt fra idretter som krever styrke og spenst, til yoga og pilates. Informasjonen her kan være en generell guide for en idrettsutøver når det skal settes sammen et treningsprogram. Og det er da virkelig en god idé å finne ut før man legger ned 1000-talls treningstimer?

Dette bringer oss rett inn på en variant av et nytt gen, nemlig HIF1. Dette genet viser om du tar opp oksygen godt eller ikke, og det igjen vil gi deg en pekepinn på hva slags type idrett det da er lurt å satse på. Dette kan også forklare hvorfor noen trenger lengre restitusjonstid etter en konkurranse eller en hard treningsøkt.

Genet MCT-1 må være ekstremt viktig for idrettsfolk. Varianten av dette genet forteller deg om hvor effektivt og raskt du fjerner laktat/melkesyre.  Hvis du har et svakt gen her, er det mye lettere å få muskelavrivninger og skader, og både oppvarming og restitusjon vil være svært viktig. Her kommer igjen hårmineralanalyser, mineralbalanser og særlig nivåene av, og balansen mellom kalsium og magnesium, inn i bildet.

Et viktig gen, eNOS3, sier noe om evnen til å tåle mange forskjellige idrettstyper (power performance). Hvis du har en sterk variant her, så vil du ha gode muligheter for både gode prestasjoner og utholdenhet. Fordi dette genet disponerer for god blod- og oksygen-transport, er det her også interessant å bemerke at trening øker utvidelsen av blodkarene. Hvis du skulle ha en svak variant av dette genet, er det viktig å legge opp treningen slik at man reduserer risikoen for skader.

Genet ACE har også med god blod- og oksygentransport å gjøre. Det måles 2 varianter, og har du en sterk variant, vil du kunne ha fordeler både ved sprint/raske idrettstyper, og dessuten god utholdenhet. Med andre ord, du kan gjøre det godt i mange typer idrett. Ved svake varianter er det viktig å legge opp treningen slik at du også her reduserer risikoen for skader.

Det er viktig å huske på at selv om man har noen ugunstige varianter, er det ikke sikkert at de har kommet til uttrykk. Har du ingen symptomer, eller at blod-, urin-prøver, hårmineral-analyser eller en fullstendig gentest alle er noenlunde i balanse, er det ikke nødvendig med drastiske endringer. Du kan da kose deg med å bedrive all den fysiske aktiviteten du vanligvis liker. Men hvis du skal drive med toppidrett, eller driver på et høyt mosjonist-nivå, mener vi at du gjør lurt i å ta de ovenstående gener med i betraktningen. Vi tror at bruk av mange flere tester enn bare vanlige blodprøver ville redusere sjansen for sykdom og skader, samt redusere antallet «idretts-invalider» betraktelig. Vi synes faktisk at våre aktive (og ofte medaljevinnende) idretts-jenter og -gutter hadde fortjent denne muligheten og oppfølgingen?