Gentesting; nyttig informasjon

Gentesting kan gi deg artig (og ikke minst nyttig) tilleggsinformasjon!

 

Gentesten vil vise hovedsporene som alltid vil være de store temaene. Disse innbefatter hvordan vi tar opp og bryter ned fett, diabetes-gener, metylering og leverens avgiftningskapasitet. Men det er så mye annet du også får vite på en gentest!

I flere av disse artiklene vil vi forsøke å gruppere dette på en logisk og enkel måte. Denne artikkelen skal handle om ting du ikke tåler så godt, fordi du har svake gener på det spesifikke området, og hva du kan gjøre med det.

De 2 første genene vi skal snakke om er AGT og ACE. SNP’er er en posisjonsbestemt variasjon i arvestoffet (DNA), dvs. hvor på DNA strengen man finner dem (Gentype). De to ovenstående koder for saltsensitivitet (egentlig sensitivitet for natrium). Hva er så nyttig med dette? Jo, i dagens vestlige  kosthold er det mange som har vendt seg til et høyt inntak av salt og ferdigmat/ prosessert mat, som igjen oftest inneholder altfor mye salt. Årsaken til at mange fyser på salt er at energiproduksjonen i kroppen er for lav. Natrium stimulerer utslippet av hormoner fra binyrebark og skjoldbruskkjertel, noe som stimulerer energiproduksjonen, og er årsaken til at mange har ekstra lyst på salt. Men dette er også et faresignal på at du beveger deg i retning av utbrenthet! Når vi samtidig vet at natrium er antagonist til magnesium, er det da ikke rart at en lett kan ende opp med en magnesium-mangel (med alle de konsekvensene det kan ha). Hvis man i tillegg har et svakt gen mot natrium/salt, er det ekstra viktig å ta dette med i betraktning på den mengde salt man tilfører i kosten. Det er kjent for de fleste at mye salt kan øke blodtrykket, og derved bidra til utvikling av hjerte-/kar-sykdom. Men dette kan også forklare at de med et sterkt gen kan tilføre ganske mye natrium/salt, UTEN at blodtrykket stiger. Skulle du ha en svak genvariant av de 2 før nevnte gener, betyr ikke det at du må ligge helt unna salt, men at du må utvise forsiktighet med mengde. Noe som alltid vil være en god pekepinn, er å ta en hårmineralanalyse. Der måles både natrium og magnesium, samt balansen mellom dem.

 

Det neste genet vi skal diskutere er det genet som koder for nedbrytning av koffein, nemlig CYP1A2. Dette genet kan forklare lett hvorfor noen absolutt ikke kan drikke kaffe om kvelden, fordi man da blir for «giret» og ikke får sove. Det interessante å merke seg er at menn generelt bryter ned koffein en god del raskere enn kvinner. Når man vet at en kvinne som er gravid, og har en svak versjon av CYP1A2-genet, kan bruke opptil 22 timer for å halvere koffeinmengden i èn kopp kaffe, ja da skjønner man at man må være forsiktig med inntaket av kaffen (uansett hvor godt det måtte være?). Er du mann, og har en effektiv halveringstid, kan du bryte ned samme mengde på 4 – 6 timer. Så forskjellen er enorm. Forskning har vist at 300 mg koffein kan påføre hjernen skade, og medføre stress i både hjerte, lever og nyrer. Har du en langsom nedbrytning av koffein, kan så lite som 2 – 3 kopper kaffe/dag øke risikoen for hjertesykdom med 67%, mer enn 4 kopper kan øke med 133%! Har du derimot en «snill» genvariant kan du utmerket godt bevilge deg noen kopper kaffe pr. dag uten øyensynlige problemer. For oss andre gjelder koffeinfri kaffe!

          

     Vi vet at mange reagerer på kumelk, og jammen meg er det et gen som koder for laktoseintoleranse. Dette genet, MCM6, har en SNP som hjelper oss til å se hvem som har intoleranse for melkesukker. Dette betyr ikke at du nødvendigvis reagerer på syrnede melkeprodukter (kefir, yoghurt, rømme, etc.), ost og smør. Det er vår erfaring at mange som har laktoseintoleranse også kan reagere på de typiske kumelksproteinene, men kan tåle melk fra både sau, geit og bøffel (og sikkert også flere andre pattedyr) vesentlig bedre. Det har de siste årene kommet mye interessant informasjon og forskning omkring melkeproduksjon og hvordan vi prosesserer melken. Melk fra A1 og A2 kuer (dette er kyr med forskjellige gener), melk fra kuer som bare har spist gress og ikke kraft- og silo-fôr, samt råmelk fra kuer, er interessant og neppe ferdig debattert i forhold til laktoseintoleranse.

 

På gentestene har vi 2 gener, DQ2.5 og DQ8, som koder for cøliaki. Har du en svak kombinasjon her, er sjansen for å utvikle cøliaki større enn om du ikke har det. Men dette betyr ikke at du nødvendigvis noen gang utvikler cøliaki. I dagens moderne verden har vi krysset fram kornsorter, særlig gjelder dette hvete, som er stinne av gluten. Dette har blitt gjort for å hjelpe bakeren med å få brødbaksten til å heve mye raskere. Dette har neppe vært en god idé for folkehelsen! Det er mange problemstillinger knyttet til gluten, noe blant annet den norske legen og forskeren doktor Reichelt jobbet med i mange tiår. Når det er problemer i tarmen, og ufordøyde stoffer fra mat kommer gjennom tarmveggen og inn i blod- og lymfe-system, kan det utvikles mange og til dels alvorlige lidelser i kroppen. Bortsett fra forstyrrelser i selve tarmen, som gir et dårligere næringsopptak (som ved cøliaki), har man også observert adferdsforstyrrelser som «gluten-brain» (konsentrasjonsvansker, ADHD/ADD) og en lang rekke andre psykiske lidelser. Dette setter oss også på sporet av matintoleranser generelt, og her er matintoleransetester og mikrobiomtester (her gentestes bakteriene i tarmen din både for mangfold og typer) absolutt å anbefale som videre undersøkelser.

 Vi synes at de 4 potensielle problemstillingene vi her har omtalt, er utrolig viktige for de som har problemer under disse panelene, og at en gentest her skiller seg ut som det beste verktøyet for å belyse disse. Og husk at dette bare er en liten del av en fullstendig gentest!

 

 

 

 

 

Helse-test.no

Bli kjent med din egen kropp

63 97 69 90